Golia Vinklubb

... serverer foredrag, vin og mat - velkommen!

En sprudlende kveld på Golia Vinklubb

Tekst: Mina Aasterud, Foto: Truls Aasterud


31. mai var det duket for sommeravslutning på Golia vinklubb. Det ble fullt hus – som seg hør og bør når det er musserende vin som står på programmet!

 

Vi fikk besøk av ønolog Jean-Yves Lingner, en «franskmann i Norge» som han kalte seg selv. I samråd med vinklubb-styret hadde han plukket ut fem Crémant de Bourgogne og to Champagne vi skulle få smake.

 

Alle Crémantene kom fra produsenten Andre Delorme, en produsent vår foredragsholder snakket veldig varmt om. Det hadde han også god grunn til. Alle vinene holdt et jevnt over godt nivå. Jean-Yves kunne opplyse at det er sjeldent en produsent spesialiserer seg i Crémant. Selv er jeg i overkant fan av Crémant, og hadde håpet jeg skulle få smake noe nytt denne kvelden. Som en ekte Crémant-entusiast har jeg for lengst smakt meg gjennom Delormes viner. Det var likevel moro å smake disse vinene opp mot hverandre, og det var til og med en ny årgang jeg enda ikke hadde fått prøvd.  

Kvelden begynte bra med servering av første vin før foredraget begynte. Alle foredrag blir mer spennende når det er akkompagnert av litt bobler. Det var godt å sippe til vinen mens vi ble fortalt om Burgund, Crémant og Champagne. Godt, men ikke nødvendig, for Jean-Yves var en flink og jovial foreleser, og med bilder og illustrasjoner lærte vi mye om produksjon på den tradisjonelle måten. Vi fikk vite at Crémant ligner Champagne i flere henseender: Det er stort sett de samme druene i Crémant som i Champagne, for eksempel. Og det er absolutt mulig å lage en Crémant som er like bra som Champagne – det er lagringstiden som bestemmer kvaliteten.

 

Det var et variert utvalg Crémanter vi smakte: fra Blanc de Noirs, som er laget på 100% Pinot Noir, via tre ganske forskjellige Brut, til en Crémant rosé Brut. En full oversikt over vinene er å finne i arkivet over smakte viner. Det var flere på bordet som var enige om at Delorme Terroir d’Exception Brut var digg. Sitrus, mineraler og noen smøraktige toner på lukt, og på smak syrlig, lang ettersmak, kompleks og – det diggeste – veldig fint brus i munnen.

Vi smakte oss gjennom alle Crémantene, og det var klart for de to Champagnene som stod på menyen. Det var både en og to personer som hvisket til sidemannen: «Jeg begynner å bli mett, jeg», og «Jeg vet ikke om jeg orker mer, dette er mektige saker!». Og det stemmer jo. Musserende vin er friskt og sprudlende, men det kan også være veldig mettende. Likevel var det ingen som klagde da Champagnen ble servert.

Utvelgelseskriteriet for Champagnene var noe ganske annet. De to vi fikk smake, var valgt fordi de var fra to forskjellige områder: Den første var en Blanc de Blancs Extra Brut fra Cóte de Blancs, mens den andre var en Blanc de Noirs Premier Cru Extra Brut 2011 fra Montagne de Reims. Ideen bak var at vi nå skal være i stand til å si: «Jeg kan smake forskjell på Cóte de Blancs og Montagne de Reims!». Mon det. Første Champagne ut kommer fra produsenten Chapuy, en veldig ålreit priset Champagne. Vanilje og modne epler på lukt, meldte noen, andre meldte mokkabønner og gule frukter. På smak var det sitrus, kjeks, og disse eplene igjen.

Om den andre vinen, fra produsent Jules Bonnet, ble beskrivelser som karamell, fudge og fruktkompott slengt ut for å beskrive vinen, men også beskrivelser som sjø, nyklipt gress, gjærbakst og sitrus. Mange forskjellige assosiasjoner, altså, men kanskje også et tegn på at vinen hadde flere lag med lukter? På smak opplevdes denne Champagnen litt søtligere enn den forrige, men likevel veldig syrlig. Litt atypisk for en Blanc de Noirs å matche syrligheten til en Blanc de Blancs? Forklaringen fikk vi fra Jean-Yves – den er jo Extra Brut.

 

Siste vin var smakt, og det var klart for det tradisjonelle loddsalget, litt mat og mer vin. Flere av kveldens viner var på magnumflaske, og det var magnumflasker som ble plassert utover bordene til maten. Her må jeg si meg enig med foredragsholder: Det er stas med magnumflaske! Inspirert av foredragsholder tok nok flere av klubbens medlemmer en avgjørelse om å servere mer vin på magnumflaske når de har gjester. For det første så varer ikke en standard flaske musserende vin lenge i festlige lag, og for det andre så er det noe litt imponerende med magnumflaske. I år hadde vinklubb-styret vært litt lekne og gått bort fra det vanlige rekelaget. I stedet fikk vi krabbe og ørten majoneser disse dedikerte gutta hadde laget i stand i forveien. En herlig avslutning på en flott kveld!