Golia Vinklubb

... serverer foredrag, vin og mat - velkommen!

Meinklang på Golia

Tekst: Jon Tøien og Truls Aasterud, Foto: Truls Aasterud


På årets siste møte hadde Golia Vinklubb besøk av Niklas Peltzer fra den østerrikske produsenten Meinklang. Han åpnet med en innføring i hvordan Meinklang har blitt til det det har blitt, og en nesten religiøs tilnærming til hvor viktig økologisk landbruk er både i forhold til smak, levekår for dyrene og verden i sin helhet. Meinklang drives i dag av tre etterkommere, hvor de har hvert sitt ansvarsområde, hhv. dyrking av korn (økologisk), dyrehold (økologisk) og vinproduksjon (økologisk). Meinklang produserer omtrent like store deler hvitvin og rødvin. Druene plukkes for hånd, og vinene tilsettes ikke gjær. Vinen er også ufiltrerte.

Vår smaking begynner med en Prosa Rose musserende. Lys lakserosa farge. Fruktig med røde bær, morell og modent eple. Hint av sitron på duft. Saftig mousse anslag med delikate perler. En svært god vin.

 

Deretter fortsatte vi med en deilig Grauburgunder Pet Nat. Petillant Naturel er siste skrik, selv om metoden har eksistert i årtider. Metoden heter faktisk Methode ancestral og de første som gjorde dette var munker i Sør Frankrike på midten av 1500 tallet.

Vinen blir tappet på flaske før den er ferdig gjæret. Fermenteringen fullføres på flasken og beholder CO2 boblene, et biprodukt av gjæringen inne i flasken. Vinen var lett musserende, med nesten syrlig perler som pirrer ganen og setter i sving smakssansene.

Pet Nat er kjent for stor flaskevariasjon, hvor noen flasker dufter som blomstereng, mens andre igjen minner mer om gjødsel. Den jeg fikk smake var fruktig og god. Vinen hadde det sedvanlige preget av eple, men også hint av rabarbra. Niklas nevnte fermentering av vin i samme åndedrag som surkål og koreansk fermentert kål Kimchi. Vet ikke om det var det jeg hadde i tankene, men syntes å dufte kål i bouqueten. Ikke det jeg normalt forbinder med vin. På smak ante jeg at nøtter og urter som pirret bakom og sødmen i vinen ble balansert av syrligheten av boblene og en anelse bitterhet i avslutningen. Kveldens vinner i mitt hode. 

Meinklang Graupert Pinot Gris. Det er vrient å hoppe etter Sten Stensen, men dette var absolutt en god vei videre i programmet. Vinen var mer farget av skall, og kunne minne om en rosé. Duften var floral og smaken var bløt og fruktig. Honning og tørket frukt. 

Vinen var tørr og hadde lang utgang, men manglet litt syre for å balansere.

 

Meinklang Blaufränkisch. Rødvin fra Tyskland og Østerrike opplever å surfe på en viss medgangsbølge. Litt uvant palett for norske ganer som etter hvert har blitt vant til litt tyngre og søtere viner. Denne var tydelig ung, med utpreget preg av eik, juleurter som kanel, nellik, men også skogsbær. Saftig med balansert og tydelig syre. Mye bitt, eller tanniner som det vel egentlig heter, trenger luft.  Bra lengde.

 

Meinklang Graupert Zweigelt. En mer elegant vin enn Blaufränkisch. Kunne minne litt om en krydret beaujolais i smak, men duften var mer særegen. Kanel og kirsebær. Jordtoner og mineraler, godt med syre og tanniner, lang ettersmak. En drue jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Derfor slo jeg den opp, og fant ut at den har fått sitt navn etter Fritz Zweigelt som først krysset Blaufränkisch og St. Laurent i 1922. Den neste vinen vi fikk smake var nettopp en vin laget på St. Laurent

 

Meinklang Konkret 

Middels blålilla farge. Røde bær, skogsbær og lyse bringebær på duft. Særegen fruktighet og syrlighet i anslaget. Modne tanniner og flott syrlighet.

 

Meinklang Burgenland red fikk vi først smake til maten. Det er en blend av like deler Zweigelt Blaufränkisch og St. Laurent.

Niklas nevnte at mange blander mineralitet med sulfitt. Denne vinen manglet mineralitet og tanniner, men absolutt en vellykket miks som ga en lett og sjarmerende vin. Ung fruktig med balansert syre og sødme. En veldig god match til spekematen som ble servert.


En full oversikt over vinene er å finne i arkivet for smakte viner.

Indre Oslo Matforedling.

Denne kvelden hadde vi ikke bare spekemat fra Indre Oslo Matforedling, men også Timon Botez og Magnus Thorvik som driver Indre Oslo Matforedling. Før de serverte et nyskåret utvalg av sine produkter, rakk vi å gratulere de med utmerkelsen «Årets Produsent» som de fikk bare to dager i forveien på et stort arrangement på Vippa i Oslo, i regi av Matprisen.

 

Vi fikk servert både salamipølser, langtidsmodnede spekevarer, ribbefett på glass og confitert svinekjøtt, som mange av oss kjøpte med seg et glass hjem. For ikke å glemme nystekt brød fra nyåpnede Ille Brød, en fantastisk kombo, som gikk godt sammen med Meinklang Burgenland Rot.